Ardbeg Singel Islay malt Scotch whisky, ten years old

På en lite synlig parkeringsplass i et lite kjente boligområde utenfor Oslo, har en gammel mørkerød Mazda 626 mistet viljen til å leve. Bilen har i lengre tid stått parkert på en gressflekk ved parkeringsplassen, som var den eneste ledige plassen å parkere bilen, da bilen ble parkert.

Flere dager med regn har ført til at bilens tynne dekker har satt seg fast. Sjåføren prøver og sette bilen i revers, men de tynne dekkene bare spinner opp søle og jord. Han setter så bilen i først gir og gir gass. Bilen spyr ut mørk eksos fra det ødelagte eksosanlegget uten videre resultat. Føreren stanser bilen og dunker hodet mot rattet et par ganger før han bestemmer seg for at det heller ikke var særlig lurt.

Den unge mannen som stiger ut av fører siden er høy og smal om midjen. Håret er kort og mørkt med en bustete pannelugg som delvis skuler et par briller og blå øyner. Ansiktet er smalt med mørke skjegg stubber som vitner om en dårlig start på dagen. Munnen hans er stram mens han banner sint gjennom tennene til 626.

Innerst inne vet mannen at løpet er kjørt, han blir nødt til å gå den lange veien til vinmonopolet. Han kikker oppover veien og sukker, før han sparker til bilen en siste gang og fortsette videre til fots...

Ardbeg Singel Islay malt
Scotch whisky, ten years old.
479kr.

Så har jeg igjen troppet opp på vinmonopolet for å stifte videre bekjentskap med whiskyer fra en liten øy ved navn Islay, som ligger på Hebridene, vestkysten av Skottland. Dagen startet ikke akkurat problemfritt, men humøret steg betraktelig da jeg bestemte meg for å kjøpe Ardbeg, ten years old som så mange har anbefalt meg.

Regnværsdager er jo perfekte dager for å sitte inne å skrive whisky anmeldelser.

Ja, jeg er klar over at gutta boys, med hår både på rygg og i ræv, opererer med flere hundre ulike smaks- og luktbeskrivelser, og at de kan dra ut opptil 30 ulike nyanser av en enkelt maltwhisky.

Mens jeg, jeg leser i den lille koselige brosjyren, som følger med i etuiet til en vær god Islay maltwhisky. Og prøver å definere smaken der etter.

I brosjyren til min ny innkjøpte Ardbeg Single Islay Malt Scotch Whisky, står det følgende:

Ardbeg er en karakteristisk, meget lys gyllen, fyldig, ren og sammensatt whisky med kraftig torvpreg og tiltalende innslag av sjø og malt. Konsentrert og elegant Islay med lang ettersmak.

Hvordan vet man at den har en kraftig torvpreget og et tiltalende innslag av sjø, smak? Jeg bare lurer.

Jeg tar den første slurken og kan ikke si at jeg kjenner smaken av torv og sjø.

Men Ardbeg har en kraftig smak der det går i røyk og tjære. Absolutt en sterkere, mer utpreget spritsmak enn mange av sinne Islay brødre. En drøvelrøsker på 46% som sitter i munnen i evigheter og med den herlige etter smaken av pipetobakk, som jeg har forelsket meg i, etter mange lange netter med en god bok og en single malt Scotch whisky som selskap.

For og si det kort og greit, Ardbeg, ten years old er en av de virkelig gode Islayene og en klar vinner om du skal velge deg en whisky nå som høstmørket snart senker seg over oss. Frisk, med utpreget, kanskje litt sterk spritsmak.
Og om du kjenner veldig, veldig, veldig godt etter, har den en smak av sjø og torv også...

Ardbeg

Destilleriet ble etablert i 1815, men har røtter tilbake til 1794, en tid da området var dominert av smugling og illegal destillasjon. I 1977 ble Ardbeg kjøpt av Hiram Walker. Etter en periode under eierskap av Allied Distillers, ble destilleriet i 1997 kjøpt opp av sin nåværende eier, Glenmorangie.